11/08/2010

08.11.2010

Blogglysten har vært litt borte i det siste, men etter en del klaga på etterlengta innlegg får jeg oppdatere dere litt. I det siste har jeg, som de fleste kanskje vet, vært litt nedfor. Det er utrolig vanskelig å bo så langt unna alt, når jeg hele livet mitt hæ bodd ganske så sentralt. På lørdag tok jeg meg en prat med vertsforeldrene mine, og fortalte hvordan jeg hadde det. I utgangspunktet hadde jeg tenkt til å fortelle de at jeg har lyst til å flytte, ikke pga familien, men fordi det rett og slett er deprimerende å bo så fjernt. Vell, etter å ha fortalt hvordan jeg har hatt det i det siste fortalte de at når de valgte meg så hadde de trodd at Tromsø var en ganske øde plass og tenkte at det ikke kom til å bli så stor forskjell. Så feil kan man altså ta! Men de var veldig forståelsesfulle og sa at jeg bare må være flinkere til å si ifra hvis det er noe jeg vil gjøre osv. Jeg liker meg jo kjempe godt i familien, så jeg bestemte meg for å prøve hardere. hvis det blir verre så kan jeg alltids ta det opp med dem på nytt.

Ellers har jeg ikke gjort så alt for mye, skole tar opp mye av tiden, og nå var jeg skadet leggene så jeg kan heller ikke trene på 4-6 uker, noe som er utrolig kjipt! Særlig siden matvanene her er veldig annerledes, så vi får se hvor stor jeg ender opp.. Null trening + amerikansk mat = ikke bra!

Nå har jeg snart vært her i Canada i hele 3 måneder, det er ganske sykt å tenke på! "Bare" 7 og en halv to go.
Ellers skal jeg mest sannsynligvis på heøgebesøk til velkomstfamilien min snart, men er ikke hundre prosent sikker på hvilken helg.
Fikk også pakke i posten forrige onsdag. 3.5 herlig norske kilo! Pakken inneholdt herligheter som nye lester og votter fra mormor, vintersko, sjokolade og lakris. Begynner faktisk og lure på om jeg spiser mer norsk godteri her enn hva jeg gjør i Norge! Hahha! Men tusen takk mamma og mormor for hyggelig pakke og brev!

Savner alle dere hjemme i Norge, og håper dere har det kjempe bra!

-J

2 kommentarer:

  1. Fint at du fikk tatt praten med MC og Norbert. Og fint at du er så personlig i bloggen din, det gjør at vi blir mere engasjert i din historie. Men du er kansje en smule språkforvirret? For norsken din blir bare dårligere og dårligere. Trøsten er vel at du blir flinkere og flinkere i fransk?

    SvarSlett
  2. Norsken min er blitt dårligere ja, men dette innlegget ble skrevet på iPhone, og på grunn av det er det et par skrivefeil siden iPhone har en helt forferdelig auptkorrektur, som nå har vendt seg til at jeg skriver Tromsødialekt. Men mener godt at flere å flere ord bare har forsvunnet, og når jeg først prater norsk med folk er det uvant

    SvarSlett

kommenteeer