Ok, så dere skjønner vel nå hvorfor jeg ikke er topp-blogger og tjener en pen sum penger på bloggen min; jeg er jo helt latterlig dårlig til å oppdatere! Jeg har sendt så mange tanker til bloggen om at jeg må blogge, men jeg får bare ikke til. Nå føler jeg at bloggen har blitt som å rydde. Først har du et helt ryddig rom, og litt etter litt så legger det seg gensere her, bukser der, støvkaniner formerer seg raskere enn lynet, og det eneste man gjør er å dytte alt støvet under teppet. Nå er bloggen min et fjell av støv, som jeg prøver å skjule med et litt for lite teppe. Greia er at jeg hadde tenkt til å blogge for lenge siden, å så litt etter det, å så enda litt etter det, og så når jeg dro til Georgia, men så tok jeg ikke med meg pcen dit. Så jeg lovde meg selv å blogge når jeg kom hjem... Total failure! De to neste ukene er faktisk helt sinnsyke! Jeg er med i en teatergruppe (ja, og faktisk er det ikke så spennende som det høres ut som), og vi har forestilling torsdag i neste uke. Det vil si at vi har øvinger HVER dag etter skolen til klokken 18.00 fram til forestillingene. I tillegg skal jeg gå moteshow til inntekt for Bal de Finissants, aka Prom, og det er på fredag, med øvinger i lunsjpausene hver dag denne uken. Så må jeg også ta igjen leksene for forrige uke, siden jeg tok en uke ekstra fri, pluss de vanlige leksene. Stressa? Litt. Fortalte jeg forresten at jeg oppå alt dette har 4 timers prøve i Fransk i morgen? Ja, nå vet dere det! Så, ja. Kanskje jeg blorgger til helgen, og hvis ikke, så LOVER jeg, kryss på halsen, mor og far i døden (neida!), ti kniver i hjertet på at jeg skal blogge helgen etter det; 3 måneders blogg oppdatering! Wiii! gled dere!
Ellers er det 101 dager til skolen min er ferdig her, 6 uker til New York, 96 dager til mamma og Jørn kommer (kanskje), 98 dager til Ida kommer, og 106 dager til Hove! Så ja, er glad og stresset for øyeblikket.
Bisous
-J
3/14/2011
1/05/2011
Jul/ 2011/ Voksen
Siste dag før skolen begynner igjen.Herregud hvor fort ferien har gått, alt alt alt for fort... Hadde virkelig ikke sagt nei til enda en uke med fri, men sånn er det ikke. Planen var at jeg skulle skrive masse på bloggen i jula, siden jeg hadde fri og alt, men som vanlig ble den nedprioritert, heh.
Jula 2010 var veldig annerledes, og jeg har lært at vi i Norge har utrolig mange fler tradisjoner enn canadierne. Folk flest har ikke adventskalender, men det hadde vi siden vertsfar er halvt tysk. Men de feirer ikke St. Lucia, søndagene i advent osv. osv. Julaften blir originalt feiret 25 desember, men vi feiret den 24, uten at jeg helt vet hvorfor. 24 desmeber var ikke noe som hjemme! Stod opp i 10 tiden, dusjet, soset rundt på rommet, så Tre Nøtter til Askepott som verdensbeste mamma hadde sendt til meg, og skypet med både mamma, pappa og hele familien før vi i Canada gjorde noe vettig. I 8 tiden dro vi i kirken for å se et julespill, der lillebroren William var med, før vi kom hjem klokken 9. Der ventet vertsfar og den minste lillebroren, Mathias, på oss og vi begynte straks med gaveåpningen. Noe som også var en annen opplevelse. Familien min feirer jul 3 ganger, først den 12, så den 24 og sist den 30 desember, fordi forskjellige familiemedlemmer ikke kan de og de datoene. Jeg fikk truger i julegave av vertsforeldrene mine og pysjamas hos bestemoren. Siden de har spredd julaften utover 3 dager, var det ikke mange gavene under treet selv om vi var 8 stykker. I stede for å gi dyre gaver til alle barna, ga vertsforeldrene heller en dyr gave til familien, som alle kan ha glede av, og det var Rock Band: The Beatles. Akkurat som Guitar Hero, bare med trommer og mikrofon, og bare The Beatles sanger. Rock band har blitt flittig brukt i jula, av hele familien og alle som har vært på besøk, og besøk har vi hatt mye av. Vi har både vært i bursdager, julemiddager og hatt egne middager, og alle har vært super koselige! Vi hadde også kinesisk julaften den 30, noe som går ut på at vi spiste kinamat, hadde chinese gift exchange der folk gir unyttige, ødelagte eller stygge gaver også når navnet ditt blir trekt får du velge en gave, eller stjele en gave fra en av de andre. Jeg fikk først et belte for gravide damer, men heldigvis ble det stjelt, og jeg stjelte til meg en Supertramp kassett. KASSETT! Super kult ja.
Nyttårsaften hadde vi masse besøk, stappfullt hus, folk pratet, spilte Rock Band og kort, satt ute rundt et bål og ja gjorde mye forskjellig. Vi spiste ikke før klokken var 11 på kvelden, og når klokken slo 00.00 sprang alle rundt å kysset hverandre på begge kinnene, på ordentlig franskt vis. Det kommer til å bli så rart å ikke gjøre det når jeg kommer hjem, for nå er det blitt en vane, haha! Men en ting jeg virkelig savnet var rakettene, for her var det INGEN! Ikke en eneste... RART! Uansett, halv 1 begynte de fleste å dra hjem, mens de seneste ble oppe til 4-5 om natten og spilte Rock Band, hekta med altså. Men uff nå tåler jeg ikke å høre Yellow Submarine lenger, må faktisk gå ut av rommet når den spilles..
Bursdag, voksen, 18 år, 4 januar. I går hadde jeg bursdag, og ble hele 18 år. Utrolig rart å nå være "voksen". Uansett, jeg stod opp, spiste frokost og fikk en bursdagsballong som synger Happy Birthday hver gang man slår på den, kan mildt sagt si den ble populær hos Mathias! Så skypet jeg med mamma og Jørn, før jeg leste litt, spilte Rock Band og kort og en del andre ting med familien. Så skypet jeg med pappa, før vi spiste middag. Vi hadde caribou og and til middag, med sjokolade fondue og frukt til dessert! Sinnsykt godt! De kom ut med to tomme ananas "skall" fylt med frukt og et bursdags lys på. Så fikk jeg gaver. Av familien og bestemoren fikk jeg scrapbook og masse scrapbook utstyr, så nå skal jeg lage scrapbook av året her! Jeg ble også oppringt av Lyne, moren i velkomstfamilien min, som inviterte meg til dem om et par uker, så vi skal prates i neste uke om eksakt dato. Gleder meg!!
Så, ja, i morgen er det skole igjen, og jeg gleder meg en del, selv om det blir tungt å stå opp klokken 06.00 igjen.... MEN, nå er det faktisk under 6 måneder til mamma, Jørn og forhåpentligvis Ida kommer hit! HERREGUD!
- J
Bilde fra når vi var å gikk på skøyter i romjula, ordentlig norsk som dere ser.
12/24/2010
Joyeux noël!
Nå sitter vel de fleste rundt middagsbordet med hele familien, nyter juleribbe, pinnekjøtt og all den andre julematen. Folk har allerede vært på kirkegården, pyntet huset, kledd seg opp i kjole og dress, og sett Tre nøtter til Askepott. Men her sitter jeg da. Stod opp for 2 og en halv time siden, og hadde i teorien da gått glipp av både Reisen til julestjernen og Askepott, heldigvis har verdens beste mamma sendt meg Askepott på dvd, så den ser jeg nå. Et ærlig forsøk på å få litt julestemning, noe som har uteblitt totalt. Juletreet har stått full pyntet siden begynnelsen av desember, og alle tradisjonenen med lillejulaften er ikke-eksisterende her. Eneste høydepunktet med denne dagen er vel det at jeg skal skype med både mamma og familien som er der, og pappa og familien som er der. Noe som kanskje i grunn jeg gru-gleder meg til. Det å få høre hvor bra og koselig de har det, men at de savner meg og skulle ønske at jeg kunne ha vært der, mens jeg sitter her, i skogen, i Canada... Jeg er fult klar over hvor heldig jeg er som har fått denne muligheten, men akkurat nå hadde jeg gjort alt for å ha få vært hjemme! Så ja, det var litt hvordan jeg føler det for tiden., egentlig skulle jeg ønske at jula bare ble over så fort som mulig.
Men takk for alle gavene jeg har fått, og så håper jeg at alle sammen får en fantastisk jul!
- J
Men takk for alle gavene jeg har fått, og så håper jeg at alle sammen får en fantastisk jul!
- J
12/11/2010
18 årskrise ?
18 år. Om bare 24 dager blir jeg 18 år. Utrolig rart å tenke på. Uavhengig. Voksen rett å slett. Dette er dagen alle drømmer om. Voksen liksom.. Men egentlig så gruer jeg meg litt. Jeg får litt panikk av bare tanken på at jeg blir 18. Sånn helt seriøst, må jeg flytte hjemmefra nå snart? Ja, ikke det at jeg bor hjemme for tiden, men dere skjønner. Altså, for det første hadde jeg aldri sett for meg å feire 18 års dagen uten venner og familie på andre siden av jorden. Eller, mine aller beste venner og min ekte familie på andre siden av jorden. Jeg har jo vertsfamilien og venner her.
Etter å ha vært her i 4 måneder, i morgen tenk, så har jeg vokst utrolig mye. Mye mer enn jeg hadde gjort hvis jeg bare ble hjemme, tror jeg. Det er jo sånt jeg umulig kan vite, jeg kom til et kryss og valgte en sti, så jeg kommer aldri til å få vite hvor den andre kunne ha ført meg. Men selv om jeg har vokst mentalt føler jeg ikke at jeg er klar til å være voksen, ikke kunne støtte meg på mamma og pappa og resten av familien. Måtte ta fult ansvar for egne handlinger. Det er på tide å ta av støttehjulene liksom, men tingen er, jeg er livredd! Jeg gruer meg like mye som jeg gruet meg til å sykle uten støttehjul for første gang. Hallo! Det her er jo garantert failure. Men det er vell litt sånn livet er, du tryner ett par ganger, får noen skrubbsår, men etter mye overbevisning fra mamma og et plaster eller to er man klar til å prøve igjen.
Men sånn helt seriøst, jeg har nesten ikke lyst til å lære meg å kjøre bil, hele tanken skremmer meg. Og egen økonomi, herregud. Og studier, og det å flytte hjemmefra; lage middag selv, vaske hus, rydde. Dere skjønner tegninga. Hvem skal komme å kjefte og mase på meg om at rommet mitt ser ut som at det trenger en kraftig opprydning. Eller spørre meg om jeg virkelig trengte enda en genser. Og når vi snakker om studier; jeg har jo ikke peiling på hva jeg vil gjøre med livet mitt. Sånn helt seriøst. Null peiling... Det stresser meg også utrolig mye. Jeg er ikke klar for noe av det.
Men etter mye pønsking og fundering så jeg har jo på en måte funnet den perfekte løsningen da, en løsning som på en måte gjør at mamma ikke kan si at det er på tide at jeg flytter (hvis hun ikke har endret seg kraftig på de 4 siste månedene da). Det ser ut som at jeg kommer til å gå på Kongsbakken enda et år ja. Så når jeg kommer hjem begynner jeg på Vg2. Har tenkt på dette ganske mye i det siste nemlig, har laget lister, diagrammer og hva mer man skulle trenge, og kom fram til at det var til det beste at jeg går på skole enda et år. Nå kan det jo virke som at jeg er ganske mammadalt, og veldig glad i skolen, og det er jo delvis sant.
Når jeg ser tilbake på barneskolen og ungdomsskolen er det begge to kapitler i livet som er over. Videregående er jo det man har sett fram til så lenge, lyset i tunnelen, nesten ferdig med skolegangen jo! Men, og det er et ganske stort men, hva skjer etter videregående? Alle venner spres i alle mulige retninger, ut å oppleve verden. Så når jeg får tilbudet om å leve enda et år i en ganske så beskyttet boble, enda et år til å tenke på hva jeg vil gjøre med livet mitt, enda et år med mine beste venner på en fantastisk skole, hvorfor skal jeg takke nei?
Noe jeg også har lært på knappe 4 måneder er hvor godt jeg har det hjemme. Familien min er virkelig den beste. Jeg vet at de er der for meg, jeg vet at de er glade i meg og jeg elsker å være med dem! Vennene mine har jeg heller ikke noe jeg skulle sagt på. Både nye og gamle er håndplukket og jeg kunne virkelig ikke tenkt meg bedre folk. Jeg er utrolig takknemlig for at både venner og familie har giddet å vært med meg på mitt beste og mitt verste. Jeg elsker dere alle som en! En annen ting er jo hus og hjem. Jeg har høye krav til alt fra mat til hvordan det ser ut hjemme. Kjøring og henting er ikke det jeg ber om oftest, men hvis jeg får et nei bruker jeg valpeøyne for å vise poenget mitt, og får som oftest snudd nei til ja. Ikke har jeg bare et rom heller nei. Jeg har til og med hele to hus! Skilsmissebarn vet du. Dobbelt opp av alt. Ganske så fantastisk. Så hvorfor skal jeg egentlig gi slipp på alt det når jeg ikke trenger?
Nå ble det her nesten en liten stil om hva jeg føler for øyeblikket, og ikke er det så mye om Canada og opplevelsen her heller, men jeg tenkte nå at dette er sånn dere burde vite. Jeg er utrolig glade i dere, utrolig takknemlig for at jeg har dere. Klokken er forresten 02.00, og jeg har korrekturlest innlegget og funnet latterlige feil. Jeg har skrevet midt i stede for mitt, fjord i stede for fjor også videre. Kan tenke meg at setningene mine også kan være litt vanskelige å forstå, men dere får bare unnskylde meg, norsken min har virkelig blitt dårligere. Men heldigvis går det mye bedre med fransken! Må forresten også takke min fantastiske mamma for pakken jeg fikk i dag, jeg fikk kanskje ikke julekalender, men jeg fikk noe mye bedre: julestemning! Hjemmelaget marsipan, lakris, tøfler, julestrømpe og Tre nøtter til Askepott på dvd kan virkelig få meg i julestemning!
Så, nå skal jeg sove, god natt. Blogges, kanskje snart, kanskje ikke.
- J
Etter å ha vært her i 4 måneder, i morgen tenk, så har jeg vokst utrolig mye. Mye mer enn jeg hadde gjort hvis jeg bare ble hjemme, tror jeg. Det er jo sånt jeg umulig kan vite, jeg kom til et kryss og valgte en sti, så jeg kommer aldri til å få vite hvor den andre kunne ha ført meg. Men selv om jeg har vokst mentalt føler jeg ikke at jeg er klar til å være voksen, ikke kunne støtte meg på mamma og pappa og resten av familien. Måtte ta fult ansvar for egne handlinger. Det er på tide å ta av støttehjulene liksom, men tingen er, jeg er livredd! Jeg gruer meg like mye som jeg gruet meg til å sykle uten støttehjul for første gang. Hallo! Det her er jo garantert failure. Men det er vell litt sånn livet er, du tryner ett par ganger, får noen skrubbsår, men etter mye overbevisning fra mamma og et plaster eller to er man klar til å prøve igjen.
Men sånn helt seriøst, jeg har nesten ikke lyst til å lære meg å kjøre bil, hele tanken skremmer meg. Og egen økonomi, herregud. Og studier, og det å flytte hjemmefra; lage middag selv, vaske hus, rydde. Dere skjønner tegninga. Hvem skal komme å kjefte og mase på meg om at rommet mitt ser ut som at det trenger en kraftig opprydning. Eller spørre meg om jeg virkelig trengte enda en genser. Og når vi snakker om studier; jeg har jo ikke peiling på hva jeg vil gjøre med livet mitt. Sånn helt seriøst. Null peiling... Det stresser meg også utrolig mye. Jeg er ikke klar for noe av det.
Men etter mye pønsking og fundering så jeg har jo på en måte funnet den perfekte løsningen da, en løsning som på en måte gjør at mamma ikke kan si at det er på tide at jeg flytter (hvis hun ikke har endret seg kraftig på de 4 siste månedene da). Det ser ut som at jeg kommer til å gå på Kongsbakken enda et år ja. Så når jeg kommer hjem begynner jeg på Vg2. Har tenkt på dette ganske mye i det siste nemlig, har laget lister, diagrammer og hva mer man skulle trenge, og kom fram til at det var til det beste at jeg går på skole enda et år. Nå kan det jo virke som at jeg er ganske mammadalt, og veldig glad i skolen, og det er jo delvis sant.
Når jeg ser tilbake på barneskolen og ungdomsskolen er det begge to kapitler i livet som er over. Videregående er jo det man har sett fram til så lenge, lyset i tunnelen, nesten ferdig med skolegangen jo! Men, og det er et ganske stort men, hva skjer etter videregående? Alle venner spres i alle mulige retninger, ut å oppleve verden. Så når jeg får tilbudet om å leve enda et år i en ganske så beskyttet boble, enda et år til å tenke på hva jeg vil gjøre med livet mitt, enda et år med mine beste venner på en fantastisk skole, hvorfor skal jeg takke nei?
Noe jeg også har lært på knappe 4 måneder er hvor godt jeg har det hjemme. Familien min er virkelig den beste. Jeg vet at de er der for meg, jeg vet at de er glade i meg og jeg elsker å være med dem! Vennene mine har jeg heller ikke noe jeg skulle sagt på. Både nye og gamle er håndplukket og jeg kunne virkelig ikke tenkt meg bedre folk. Jeg er utrolig takknemlig for at både venner og familie har giddet å vært med meg på mitt beste og mitt verste. Jeg elsker dere alle som en! En annen ting er jo hus og hjem. Jeg har høye krav til alt fra mat til hvordan det ser ut hjemme. Kjøring og henting er ikke det jeg ber om oftest, men hvis jeg får et nei bruker jeg valpeøyne for å vise poenget mitt, og får som oftest snudd nei til ja. Ikke har jeg bare et rom heller nei. Jeg har til og med hele to hus! Skilsmissebarn vet du. Dobbelt opp av alt. Ganske så fantastisk. Så hvorfor skal jeg egentlig gi slipp på alt det når jeg ikke trenger?
Nå ble det her nesten en liten stil om hva jeg føler for øyeblikket, og ikke er det så mye om Canada og opplevelsen her heller, men jeg tenkte nå at dette er sånn dere burde vite. Jeg er utrolig glade i dere, utrolig takknemlig for at jeg har dere. Klokken er forresten 02.00, og jeg har korrekturlest innlegget og funnet latterlige feil. Jeg har skrevet midt i stede for mitt, fjord i stede for fjor også videre. Kan tenke meg at setningene mine også kan være litt vanskelige å forstå, men dere får bare unnskylde meg, norsken min har virkelig blitt dårligere. Men heldigvis går det mye bedre med fransken! Må forresten også takke min fantastiske mamma for pakken jeg fikk i dag, jeg fikk kanskje ikke julekalender, men jeg fikk noe mye bedre: julestemning! Hjemmelaget marsipan, lakris, tøfler, julestrømpe og Tre nøtter til Askepott på dvd kan virkelig få meg i julestemning!
Så, nå skal jeg sove, god natt. Blogges, kanskje snart, kanskje ikke.
- J
11/21/2010
21.11.10
Herregud jeg er saa utrolig daarlig til aa blogge! Naa har i tillegg tastaturet mitt klikket, saa jeg kan ikke skrive ae, o eller aa... aner ikke hva som har skjedd!
I dag var jeg i Ottawa med vertsmor, vertsfar og yngste jenta. Vi shoppet litt, jeg provde aa finne vinterjakke, noe som endte ganske mislykket. Fant saaklart ikke fargen jeg ville ha, og naar jeg skal bruke saapass mye penger paa en jakke vil jeg gjerne ha den jeg vil ha. Etter noen timer med shopping og IKEA tur, dro vi paa bowling og motte koordinatoren min for forste gang, og noen av de andre utvekslingsstudentene. Det var ganske goy, selv om det ikke var saa alt for sosialt... I kveld har jeg bare gjort lekser, har saa sinnsykt mye aa gjore til mandag, og det er ogsaa en av grunnene til at jeg blogger saa sjeldent. Det skjer saa utrolig lite at det ikke er vits aa blogge egentlig. Men naar det skjer noe faar dere beskjed!
Kom ogsaa paa at jeg enda ikke har skrevet om Roger Waters konserten, men skal gjore det paa mandag, naar alle leksene mine er gjort. I morgen skal jeg skype med mamma og Jorn, noe som blir utrolig koselig, ogsaa skal jeg gjore lekser. Spennende..!
Men naa er det leggetid for meg
Bonne nuit
- J
I dag var jeg i Ottawa med vertsmor, vertsfar og yngste jenta. Vi shoppet litt, jeg provde aa finne vinterjakke, noe som endte ganske mislykket. Fant saaklart ikke fargen jeg ville ha, og naar jeg skal bruke saapass mye penger paa en jakke vil jeg gjerne ha den jeg vil ha. Etter noen timer med shopping og IKEA tur, dro vi paa bowling og motte koordinatoren min for forste gang, og noen av de andre utvekslingsstudentene. Det var ganske goy, selv om det ikke var saa alt for sosialt... I kveld har jeg bare gjort lekser, har saa sinnsykt mye aa gjore til mandag, og det er ogsaa en av grunnene til at jeg blogger saa sjeldent. Det skjer saa utrolig lite at det ikke er vits aa blogge egentlig. Men naar det skjer noe faar dere beskjed!
Kom ogsaa paa at jeg enda ikke har skrevet om Roger Waters konserten, men skal gjore det paa mandag, naar alle leksene mine er gjort. I morgen skal jeg skype med mamma og Jorn, noe som blir utrolig koselig, ogsaa skal jeg gjore lekser. Spennende..!
Men naa er det leggetid for meg
Bonne nuit
- J
11/12/2010
Halloween
Nå er vi jo godt ute i November, men forrige helg var det Halloween. Det startet allerede for et par uker siden, alle sammen går helt crazy og pynter opp hus og hage med gresskar, skjelletrr og alt annet som hører til Halloween.
Uka før Halloween kledde alle lærerne seg ut hver dag med forskjellige hodeplagg, en dag hadde alle rare parykker og en dag hadde alle heksehatter på seg osv. Jeg var jo syk både onsdag, torsdag og fredag den uka, men måtte bare på skolen på fredagen for da skulle alle kle seg ut og de to siste timene var det "moteshow" med kostymene, konkuranser og masse annet som foregikk. Siden jeg var syk fikk jeg ikke skaffet kostyme, men klarte til nød å hive i sammen et pirat kostyme som ikke var så aller verst!
Men alt har sin pris, når jeg kom hjem fra skolen var jeg så dårlig at jeg gikk å la meg til vi skulle spise, og i senga ble jeg til onsdagen! Ikke særlig morsomt, og fikk jo heller ikke gått trick-or-treating med småsøskene.. Men det var utrolig morsomt å få feiret "amerikansk" Halloween, vi skar tilogmed ut gresskar og spiste såklart alt for mye godteri!
- J
Uka før Halloween kledde alle lærerne seg ut hver dag med forskjellige hodeplagg, en dag hadde alle rare parykker og en dag hadde alle heksehatter på seg osv. Jeg var jo syk både onsdag, torsdag og fredag den uka, men måtte bare på skolen på fredagen for da skulle alle kle seg ut og de to siste timene var det "moteshow" med kostymene, konkuranser og masse annet som foregikk. Siden jeg var syk fikk jeg ikke skaffet kostyme, men klarte til nød å hive i sammen et pirat kostyme som ikke var så aller verst!
Men alt har sin pris, når jeg kom hjem fra skolen var jeg så dårlig at jeg gikk å la meg til vi skulle spise, og i senga ble jeg til onsdagen! Ikke særlig morsomt, og fikk jo heller ikke gått trick-or-treating med småsøskene.. Men det var utrolig morsomt å få feiret "amerikansk" Halloween, vi skar tilogmed ut gresskar og spiste såklart alt for mye godteri!
- J
11/08/2010
08.11.2010
Blogglysten har vært litt borte i det siste, men etter en del klaga på etterlengta innlegg får jeg oppdatere dere litt. I det siste har jeg, som de fleste kanskje vet, vært litt nedfor. Det er utrolig vanskelig å bo så langt unna alt, når jeg hele livet mitt hæ bodd ganske så sentralt. På lørdag tok jeg meg en prat med vertsforeldrene mine, og fortalte hvordan jeg hadde det. I utgangspunktet hadde jeg tenkt til å fortelle de at jeg har lyst til å flytte, ikke pga familien, men fordi det rett og slett er deprimerende å bo så fjernt. Vell, etter å ha fortalt hvordan jeg har hatt det i det siste fortalte de at når de valgte meg så hadde de trodd at Tromsø var en ganske øde plass og tenkte at det ikke kom til å bli så stor forskjell. Så feil kan man altså ta! Men de var veldig forståelsesfulle og sa at jeg bare må være flinkere til å si ifra hvis det er noe jeg vil gjøre osv. Jeg liker meg jo kjempe godt i familien, så jeg bestemte meg for å prøve hardere. hvis det blir verre så kan jeg alltids ta det opp med dem på nytt.
Ellers har jeg ikke gjort så alt for mye, skole tar opp mye av tiden, og nå var jeg skadet leggene så jeg kan heller ikke trene på 4-6 uker, noe som er utrolig kjipt! Særlig siden matvanene her er veldig annerledes, så vi får se hvor stor jeg ender opp.. Null trening + amerikansk mat = ikke bra!
Nå har jeg snart vært her i Canada i hele 3 måneder, det er ganske sykt å tenke på! "Bare" 7 og en halv to go.
Ellers skal jeg mest sannsynligvis på heøgebesøk til velkomstfamilien min snart, men er ikke hundre prosent sikker på hvilken helg.
Fikk også pakke i posten forrige onsdag. 3.5 herlig norske kilo! Pakken inneholdt herligheter som nye lester og votter fra mormor, vintersko, sjokolade og lakris. Begynner faktisk og lure på om jeg spiser mer norsk godteri her enn hva jeg gjør i Norge! Hahha! Men tusen takk mamma og mormor for hyggelig pakke og brev!
Savner alle dere hjemme i Norge, og håper dere har det kjempe bra!
-J
Ellers har jeg ikke gjort så alt for mye, skole tar opp mye av tiden, og nå var jeg skadet leggene så jeg kan heller ikke trene på 4-6 uker, noe som er utrolig kjipt! Særlig siden matvanene her er veldig annerledes, så vi får se hvor stor jeg ender opp.. Null trening + amerikansk mat = ikke bra!
Nå har jeg snart vært her i Canada i hele 3 måneder, det er ganske sykt å tenke på! "Bare" 7 og en halv to go.
Ellers skal jeg mest sannsynligvis på heøgebesøk til velkomstfamilien min snart, men er ikke hundre prosent sikker på hvilken helg.
Fikk også pakke i posten forrige onsdag. 3.5 herlig norske kilo! Pakken inneholdt herligheter som nye lester og votter fra mormor, vintersko, sjokolade og lakris. Begynner faktisk og lure på om jeg spiser mer norsk godteri her enn hva jeg gjør i Norge! Hahha! Men tusen takk mamma og mormor for hyggelig pakke og brev!
Savner alle dere hjemme i Norge, og håper dere har det kjempe bra!
-J
10/27/2010
Realitet
Det her skulle egentlig være et innlegg om Roger Waters konserten jeg var på i forrige uke, men siden internettet mitt her er så utrolig tregt tar det år og dag for å få lastet opp alle bildene jeg gjerne vil vise dere, så det får vente litt. I stedet skal jeg skrive litt om hvordan jeg har det nå for tiden.
Nå har jeg bodd her i Canada i nesten 11 uker. Mye har skjedd, både positivt og negativt. Det har vært store endringer i livet, og akkurat nå er jeg rett og slett litt utbrent. Jeg dro hit med mange forventninger, tenkte at det kom til å bli hardt, men visste ikke i det hele tatt hvor vanskelig det kom til å bli. Allerede før jeg dro hit bestemte jeg meg, sta som jeg er, for at jeg ikke skulle gi opp. Uansett! Om jeg skulle bli den venneløse taperen på skolen skulle jeg ikke stikke halen mellom beina å sette meg på neste fly hjem, jeg nektet, på forhånd. Og glad er jeg vell egentlig for det. Glad for at jeg er så sta som jeg er!
Livet her er annerledes, veldig annerledes. Hjemme er jeg vant til å være ganske uavhengig av foreldre. Jeg kan gå til skolen, byen, venner, butikken, treningssenter, ja nesten hvor jeg vil. Og hvis jeg ikke orker å gå så har jeg jo kjære Cominor med nesten alle bussrutene en 5 minutters spasertur fra huset. Ikke verst eller hva? Det er jo bare en bonus om mamma kjører meg til trening eller venner. Men her, her er det andre boller kan jeg love deg. Som tidligere nevnt bor jeg jo i skogen. Busser 1 time, minst, til skolen, og fra skolen. Treningssenteret er ikke i nærheten av så bra som SATS, og dit må jeg også beregne en 15 minutters kjøretur. Nærmeste butikk finner du i nabobyen, 20 minutter unna. Og hvis du vil ha noe annet enn mat må du dra helt til Gatineau, 1 time unna, eller Montréal, 2 timer unna. Slitsomt...
Og selvfølgelig bor ingen av de vennene jeg har særlig nært, så det sosiale livet mitt er så å si lagt på is.
Venner ja..
I og med at jeg ikke snakker fransk flytende enda, så er det vanskelig å skaffe seg venner. Eller, venner du kan prate med og ikke bare sitte der som en nikkedukke og smile og flire til alt de sier. For øyeblikket føler jeg at jeg ikke kjenner noen spesielt godt, for tro det eller ei så snakker nesten ingen her engelsk, ihvertfall ikke god nok engelsk til å kunne ha en samtale. Ja jeg vet det godt, jeg er her for å lære meg å snakke fransk, da må jeg bare hoppe ut i det og prøve. Men aner du hvor vanskelig det faktisk er? Alle prater i munnen på hverandre og jeg forstår ofte ikke halvparten av det folk sier, i tillegg føler jeg meg utrolig dum når jeg snakker på fransk med engelske ord innimellom, og jeg hater å føle meg dum... Så noe av det jeg savner mest er det å ha venner, bestevenner jeg faktisk kan prate med. Løsningen har blitt at jeg prater mye med folk hjemme i Tromsø, og det er kanskje ikke det smarteste å gjøre siden jeg heller burde fokusere på fransk.
Skolen er utrolig tung, bare til i morgen har jeg to innleveringer, der jeg ikke forstår hva som er oppgaven i den ene, og en prøve. Engelsk er yndlings faget mitt og der har jeg bare A's. Men når det kommer til alt annet er jeg veldig usikker på om jeg i det hele tatt kommer til å stå dette semesteret. Mye mulig at jeg ikke kommer til å stå i fransk i det hele tatt, da det faktisk er ganske vanlig at ungdommen her ikke består fransken, og de snakker språket! Så nå er jeg litt oppgitt, utbrent og i tillegg til dette har jeg blitt forkjølt for andre gang og har vært hjemme fra skolen i dag, og det er usikkert på om jeg skal på skolen i morgen. For å toppe det hele har jeg legetime i neste uke, siden jeg mest sannsynligvis har fått legghinnebetennelse, så jeg får verken trent på treningssenteret, hatt gym eller danse.
JEG SAVNER DERE HJEMME!!
Men for det har jeg ikke hjemlengsel. Alt føles bare så rart, jeg vil ikke hjem, jeg vil bare kunne prate og leve livet som jeg kjenner det, nært alt og alle. Jeg vil være to plasser på en og samme tid. Det er så mye jeg har lyst til å gjøre hjemme og folk jeg har lyst til å være i lag med!
Dette ble et ganske langt, og kanskje litt vell melankolsk innlegg, men det er dette jeg føler.
Dette er hvordan livet mitt er for tiden.
Dette er hvordan livet mitt er for tiden.
-J
10/22/2010
Montréal
Som nevnt i forrige innlegg var jeg i Montréal på tirsdag.
Jeg, vertsmor, vertsfar og begge vertssøstrene mine tok fri fra jobb og skole og kjørte av gårde til Montréal i 8 tiden. Etter 2 timer var vi framme i Laval, en av forstadene til Montréal. Vi startet på Carrefour Laval, som kanskje er det største kjøpesenteret jeg har vært på! Helt sinnsykt stort i forhold til kjøpesentrene i Norge. Etter noen timer der satte vi kursen mot IKEA, hvor jeg spiste kjöttbullar på ekte skandinavisk vis, og handlet godteri og skandinavisk mat. Endelig har jeg funnet knekkebrød!
Etter IKEA satte vi kursen for shoppinggata i Montréal, hvor jeg gjorde ferdig shoppingen for dagen, uten å finne det jeg egentlig lette etter, ny vinterjakke. Blir nemlig lett -20 -30 grader her om vinteren.... Gleder meg veldig mye med andre ord! Vi spiste middag på en restaurant jeg ikke husker navnet på, og så var det på tide for meg å traske mot Bell Center, hvor Roger Waters konserten ble holdt, og ta det med ro, vertsfar fulgte meg hele veien til Bell Center, og vurderte en stund å stjele billetten min og dra selv, men heldigvis gjorde han ikke det, og jeg fikk sett konserten. Uansett så har Bert, vertsfar, sett Pink Floyd hele 3 ganger live, så han har virkelig ingen ting å klage på. Haha! Konserten skal jeg skrive om i et eget innlegg, men den var bare helt sinnsyk rå!
Når konserten var ferdig i 11 tiden, ble jeg hentet av de andre og vi satte kursen hjemover. 2 timer i bil senere ramlet jeg ut av bilen og inn i huset og sprang til sengs. Var så utrooolig trøtt, og det hjalp ikke at jeg hadde skole dagen etter på. Men opp kom jeg meg!
Onsdag holdte jeg et foredrag, som jeg fikk vite om samme dagen, for en av engelsk klassene om hvordan det er å være utvekslingsstudent. Det gikk veldig bra, og jeg skal holde et til for den andre engelskklassen i neste uke. Når jeg kom hjem fra skolen på torsdag lå det en ganske etterlengtet pakke å ventet på meg. Den var fra verdens beste storesøster Ida, og den inneholdt ikke mindre enn 4 store sjokolader, tyrkisk pepper, nyheter hjemmefra, bilder og 2 brev! Var helt utrolig koselig å lese brevene og se bildene og alt hun hadde lagt ved og det gjorde virkelig dagen min 1 million ganger bedre!
I dag sto jeg opp som vanlig klokken 6 og gjorde meg klar for skole, men når jeg kom til bussen fikk jeg vite at skolen min hadde fri i dag. Litt kjipt at jeg ikke visste det i går, men deilig var det! Har forresten også muligens fått en liten beinhinnebetennelse i leggene, men har ikke dratt til legen enda, for jeg skal se om det går over.
Bonne nuit
-J
Jeg, vertsmor, vertsfar og begge vertssøstrene mine tok fri fra jobb og skole og kjørte av gårde til Montréal i 8 tiden. Etter 2 timer var vi framme i Laval, en av forstadene til Montréal. Vi startet på Carrefour Laval, som kanskje er det største kjøpesenteret jeg har vært på! Helt sinnsykt stort i forhold til kjøpesentrene i Norge. Etter noen timer der satte vi kursen mot IKEA, hvor jeg spiste kjöttbullar på ekte skandinavisk vis, og handlet godteri og skandinavisk mat. Endelig har jeg funnet knekkebrød!
Etter IKEA satte vi kursen for shoppinggata i Montréal, hvor jeg gjorde ferdig shoppingen for dagen, uten å finne det jeg egentlig lette etter, ny vinterjakke. Blir nemlig lett -20 -30 grader her om vinteren.... Gleder meg veldig mye med andre ord! Vi spiste middag på en restaurant jeg ikke husker navnet på, og så var det på tide for meg å traske mot Bell Center, hvor Roger Waters konserten ble holdt, og ta det med ro, vertsfar fulgte meg hele veien til Bell Center, og vurderte en stund å stjele billetten min og dra selv, men heldigvis gjorde han ikke det, og jeg fikk sett konserten. Uansett så har Bert, vertsfar, sett Pink Floyd hele 3 ganger live, så han har virkelig ingen ting å klage på. Haha! Konserten skal jeg skrive om i et eget innlegg, men den var bare helt sinnsyk rå!
Når konserten var ferdig i 11 tiden, ble jeg hentet av de andre og vi satte kursen hjemover. 2 timer i bil senere ramlet jeg ut av bilen og inn i huset og sprang til sengs. Var så utrooolig trøtt, og det hjalp ikke at jeg hadde skole dagen etter på. Men opp kom jeg meg!
Onsdag holdte jeg et foredrag, som jeg fikk vite om samme dagen, for en av engelsk klassene om hvordan det er å være utvekslingsstudent. Det gikk veldig bra, og jeg skal holde et til for den andre engelskklassen i neste uke. Når jeg kom hjem fra skolen på torsdag lå det en ganske etterlengtet pakke å ventet på meg. Den var fra verdens beste storesøster Ida, og den inneholdt ikke mindre enn 4 store sjokolader, tyrkisk pepper, nyheter hjemmefra, bilder og 2 brev! Var helt utrolig koselig å lese brevene og se bildene og alt hun hadde lagt ved og det gjorde virkelig dagen min 1 million ganger bedre!
I dag sto jeg opp som vanlig klokken 6 og gjorde meg klar for skole, men når jeg kom til bussen fikk jeg vite at skolen min hadde fri i dag. Litt kjipt at jeg ikke visste det i går, men deilig var det! Har forresten også muligens fått en liten beinhinnebetennelse i leggene, men har ikke dratt til legen enda, for jeg skal se om det går over.
Bonne nuit
-J
10/20/2010
Oppdatering
Så i går var jeg i Montréal. Vi shoppet, var på IKEA og jeg var på TIDENES konsert. I morgen skal vi ta senior bildene og nå stuper jeg i seng, sov nemlig bare 3 og en halv time i natt siden vi var i Montréal osv. Blogger i morgen om hele Montréal turen, konserten skal få et eget innlegg så bra var den, OG snart kommer det et informasjons innlegg om utveksling, hvordan jeg har gjort det osv.
Bonne nuit
- J
Bonne nuit
- J
Abonner på:
Innlegg (Atom)
