Ikke noe tull

Jeg kan konstatere en ting; skolen her i Canada er ikke noe tull, det er dødsseriøst faktisk.
I dag så timeplanen min slik ut:
Jour 1: Danse
Jour 2: Monde Contemporai, altså Historie
Jour 3: Mathématiques
Jour 4: Francais
Jour 5: Éducation Physique, altså Gym.

Danse er sinnsykt morsomt, læreren er kjempe kul og hyggelig, og nå holder vi på å lage en solo alene som vi skal framføre om en måned og i tillegg øver på tre koreograferte danser.
Monde Contemporai er interessant nok (når jeg forstår hva vi holder på med) så den time liker jeg ganske godt.
Men mathématiques er et kapittel for seg selv... Jeg skjønner virkelig ingenting, og læreren er ikke helt god. Nå holder vi på med utrolig mange tekstoppgaver og det er helt seriøst umulig. I tillegg hadde vi selvfølgelig prøve i dag, som jeg ikke forsto noe av. Første matematikk prøven som jeg kommer til å stryke på, sorry mamma og pappa, men c'est la vie.
Francais er helt ok, læreren er en av de hyggeligste jeg har møtt, men har utrolig mange oppgaver samtidig. For øyeblikket holder vi på å lese 2 (!!!) bøker, Le Cid og Tit-Coq. Begge er teaterstykker og bøkene er derfor bare replikker. Tit-Coq er en helt grei quebecquoi bok og jeg skjønner en god del av handlingen. Le Cid derimot er umulig. Bert, vertsfaren min, prøvde å lese den, men sa at til og med han ikke skjønte særlig mye med den, og sammenlignet den med Shakespeare på fransk... Hele boken er til og med skrevet på enderim, og nederst på hver eneste side er det forklaring på ord som er omgjort for å høres penere ut. Fakta: visste du forresten at mange franske sanger ikke gir mening, teksten er skrevet for å høres pen ut og ikke for å gi mening.
Éducation Physique er et rent helvete... Gymlæreren vår er jo selvfølgelig også treneren til det amerikanske football laget, det sier vell sitt. Første gymtime var det blip-test, andre time styrkeprøve, tredje og fjerde time 3.5 kilometeren for jenter, 5 for gutter. Første gang vi sprang 3.5, sprang treneren med oss første runde og ropte å skrek... Morsomt! Andre runden skulle vi springe selv, og jeg fulgte selvfølgelig bare etter personen foran meg, og som jeg ikke tenkte over, var en gutt. Det endte med at jeg sprang 5 km den gangen og jeg følte meg seriøst død. 3 måneder uten trening og så dette!
Men som en liten gladnyhet kan jeg jo fortelle at jeg er en av de beste i Anglais! Yeey!

Forresten så er internettet her ute utrolig tregt så det blir ikke noen bilder i dag.
Egentlig et utrolig kjedelig innlegg, men hey, dere er sikkert interesserte!

- J