77 dager igjen

Herregud, dette er det første blogg innlegget mitt. Jeg føler at alle andre er godt i gang med å blogge å dele opplevelsen selv om den enda ikke har begynt helt. Uansett, jeg har da opprettet denne bloggen slik at alle jeg kjenner, og kanskje noen jeg ikke kjenner, kan følge med på hvordan det går med meg, hvordan jeg har det, hva jeg opplever osv. 


Ok, så jeg bestemte meg i fjor vår for at jeg ville/skulle dra på utveksling andre året i videregående. Jeg var lenge i tvil om hvor jeg ville dra, men til USA skulle jeg ikke, det er jo tross alt dit "alle" drar. Lenge helte jeg mot Australia eller New Zealand, tenk å kunne bo en plass der det er sommer hele året og kanskje lære seg å surfe eller gjøre andre spennende ting! Men så begynte jeg litt på å tenke på språk. Jeg hadde jo tross alt hatt 3 år med Fransk på skolen, og syntes at det var et nydelig språk, så tankene begynte å gå tilbake til Europa igjen og mot Frankrike. Etter mye research fant jeg ut at Frankrike er et land der den katolske kirke står sterkt og det er veldig mye fokus på familie og skole. Jeg snakket også med noen som hadde vært på utveksling der skoleåret 08/09 som ikke var helt fornøyd, for mye skole og krav til karakterer av familien, i tillegg fikk de nesten ikke tid til de vennen de hadde fått. Så, hvor skulle jeg dra...? 
Det var da jeg kom på at jeg hadde vell hørt om et til land der de snakket fransk, men hvor var nå det igjen?
CANADA, nærmere bestemt i Quebec, Canada.
Så jeg fylte ut et interesseskjema for både EF og Explorius, da Explorius var de jeg ønsket mest å reise med, men siden de bare tok 5 stykker i hele Norge til Canada, så jeg på sjansene mine som små, og søkte med EF som en backup plan.


Jeg dro først på intervju med EF, det gikk veldig bra selv om det var litt skummelt å måtte intervjues på engelsk, men jeg følte at det gikk bra. Flere uker gikk, og jeg fikk ikke noe svar, noe alle de andre jeg hadde vært på intervju med hadde fått. Så jeg ringte de og spurte hva det var som skjedde, og de fortalte at jeg hadde blitt godkjent, men de hadde greid å MISTE alle papirene mine, så det hadde vært fint om jeg hadde giddet å fylle de ut på nytt igjen. Jeg hadde jo allerede hørt skrekkhistorier om folk som hadde reist med EF, og dette var ikke noe som gjorde inntrykket noe bedre. Uansett så hadde jeg møte med Explorius helgen etter, og ventet med å fylle ut EF sine papirer på nytt.
Ukene gikk og det var på tide med intervjuet med Explorius. Intervjuet gikk kjempe bra følte jeg, og hun som intervjuet meg hadde selv dratt på utveksling til Canada, så det var nok et pluss! Jeg fikk beskjed om at det kom til å gå maks en uke før jeg fikk svar om jeg var med i programmet eller ikke, og ikke mindre enn 2 dager etter på fikk jeg svar. Jeg ble akseptert! Herregud, når jeg så mailen der det sto Du er herved akseptert til å dra til Canada med Explorius 10/11 visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av meg! Jeg var 1 av 5 i hele Norge som skulle få dra til Canada med Explorius!!!

Så, nå er det 77 dager til jeg reiser, og jeg er kjempe spent mildt sagt! Jeg har dessverre ikke fått familie enda, men håper på å få vite noe mer snart! I helgen skal jeg forresten til Oslo på et informasjonsmøte og det blir nok kjempe spennende og lærerikt, så jeg forteller mer om det senere! 


- J